Samvalg i Helse Sør-Øst

Forankring og organisering

Helse Sør-Øst RHF har sammen med Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring startet systematisk forbedringsarbeid for å øke kvaliteten på og omfanget av samvalg, hvilket styrker både behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Målene skal nås gjennom kompetansehevende tiltak for helsepersonell, for pasienter samt strukturelle endringer for å understøtte innføringen.  

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst har definert sine fanesaker ved inngangen til 2020. Økt fokus på samvalg er ett av disse. Videre vedtok brukerutvalget i 2020 at følgende arbeidet som gjelder samvalg bør prioriteres: 

  • Måling av pasientopplevd samvalg 
  • Økt kompetanse gjennom rammeverket Klar for samvalg til pasient og helsepersonell 
  • Utvikling av samvalgsverktøy for oppstart, oppfølging og endring av behandling  

Prosjekt digital løsning for utvikling, publisering og bruk av samvalgsverktøy

Digitale samvalgsverktøy er et sentralt tiltak som støtter pasient og helsepersonell i å få felles kunnskap, bli klar over pasientens preferanser, og på den bakgrunnen komme frem til hva som vil være best for den enkelte pasient.
Dette kan være aktuelt å benytte for eksempel i vurderinger av hvilken kirurgisk behandling en skal velge ved brystkreft, om en skal ta PSA-test ved prostataplager, eller hvilke legemidler en skal forsøke ved bipolar lidelse, depresjon eller diabetes. Hvor lang tid er pasienten villig til å bruke på behandlingen, hvilke bivirkninger som vil være akseptable, hvilken risiko er en villig til å leve med, og hvor mye det kosmetiske vil bety.  Disse og mange andre personlige preferanser er det viktig å få på bordet og ha med i beslutningsprosessen. 

Les mer om prosjektet her!

Lovverk  

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1(1999) understreker medvirkning i sin beskrivelse av valgsituasjoner: ..Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjeneste- former og undersøkelses- og behandlingsmetode 

Videre står det i § 3-2 at “Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger” og at “Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger” (§ 3-5).  

Helsepersonelloven (lov om helsepersonell) §10. Informasjon til pasienter m.v.

Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. 

 

Styrende dokumenter  

  • Helsedirektoratet forvalter et midlertidig system for godkjenning av samvalgsverktøy for publisering på Helse-Norge.  
  • Direktoratet for e-helse leder og har sekretariatsansvaret for "faggruppe samvalg", hvor det sitter representanter fra de fire regionale helseforetakene.  
  • Folkehelseinstituttet leverer i dag kunnskapsgrunnlag for alle samvalgsverktøy fra Samvalgssenteret på oppdrag fra Universitetssykehuset i Nord Norge. 
  • Helse Nord RHF har oppdraget å lede «et fellesprosjekt mellom de regionale helseforetakene for å samordne arbeidet med nye samvalgsverktøy og bidra til at eksisterende verktøy tas i bruk…». Prosjektgruppen skal: 
    • utarbeide forslag til utvalgskriterier for prioritering av framtidige samvalgsverktøy
    • utarbeide forslag til en samlet og hensiktsmessig prioritering av hvilke verktøy som skal utvikles
    • gi innspill til videreutvikling av kriterier for godkjenning av samvalgsverktøy i samarbeid med helsedirektoratet som har ansvar for slik godkjenning
    • bidra til at utviklingen av samvalgsverktøy koordineres med utviklingen av nasjonale medisinske retningslinjer i samarbeid med helsedirektoratet og FHI
    • utvikle forslag mal for hvordan man går frem for å oppfylle kriteriene for utvikling av verktøy
    • bidra til deling av erfaring for å sikre at eksisterende samvalgsverktøy og nye samvalgsverktøy tas i bruk.
    • sikre at prosjekter knyttet til samvalgsverktøy benytter standardiserte prosjektverktøy. Det anbefales at Direktoratet for forvaltning av IKT (Difi) sine anbefalinger for prosjektarbeid i offentlig sektor.

Utover dette er det opp til hver region å foreta sine prioriteringer og utvikle sine egne verktøy. 

 

  • Universitetssykehuset i Nord-Norge har etablert et samvalgssenter. Deres viktigste oppgaver er å bidra til implementering av samvalg i klinisk drift gjennom å utvikle samvalgsverktøy, tilby opplæring, arrangere konferanser med samvalg og kommunikasjon som hovedtema, lede et nasjonalt fellesprosjekt mellom de regionale helseforetakene samt åpent og dele og spre informasjon. 

Måling av pasientopplevd samvalg Aker Universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF og Folkehelseinstituttet (FHI) har gjennomføring en brukererfaringsundersøkelse ved utvalgte sengeposter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) høsten 2020. Målet for Helse Sør-Øst RHF og Ahus er å måle pasienterfaringer på sengepostnivå, som grunnlag for lokal kvalitetsforbedring. I undersøkelsen er det inkludert et spørreskjema for å måle pasientopplevd samvalg. Resultater av denne undersøkelsen forventes å være klare første halvdel av 2021.    

Evaluering av rammeverket “Klar for samvalg”

Utvikling og evaluering av rammeverket skjer i et samarbeid mellom avdeling for Samhandling og Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst RHF, Regional kompetansetjeneste for pasient-og pårørendeopplæring, prosjektet DA-factory finansiert av Helse Nord og OsloMet. Det samarbeides med andre lokale og regionale helseforetak, Universitet/høgskoler og nasjonale aktører innen samvalg, samt et internasjonalt forskningsnettverk. 

Evaluering av modulene skjer i vitenskapelige prosjekter ved OsloMet ved Jürgen Kasper, Universitet i Oslo og i forbindelse med et PhD-arbeid tilknyttet Norges arktiske universitet (UiT)/ Universitetssykehuset i Nord-Norge. Modulene som utvikles evalueres i henhold til Medical Council sitt rammeverk for evaluering av komplekse intervensjoner. 

Modulene i Klar for samvalg er også beskrevet på den internasjonale siden: Inventory of Shared Decision Making programs for healthcare professionals 

Utprøving av samvalgsverktøy i Sykehuset Innlandet 

I samarbeid med National University of Singapore og University of Hawaii tester Sykehuset Innlandet høsten 2020 ut samvalgsverktøyet Decide Treatment på en klinisk avdeling. Prosjektet går i to faser, der en i første fase tester bruk av samvalgsverktøyet innenfor et samarbeid mellom bruker, lege og farmasøyt. I andre fase er det kun lege og pasient som samarbeider. Dette er et simuleringsprosjekt, der en i løpet av relativt kort tid kan teste brukervennlighet og mulig nytte i tråd med pasientscenarier for en lengre periode.  

Dokumentanalyse – samvalg i lege og sykepleierutdanningene  

Det er startet et forskningssamarbeid for å undersøke i hvilken grad samvalg er en del av pensum i lege og sykepleierutdanningene. Resultatene denne undersøkelsen forventes å være klare siste halvdel av 2021. 

 

 

Dette er et utvalg av artikler som omhandler blant annet samvalg og samvalgsverktøy. Noen av artiklene er eldre, men er innholdet er likevel relevant for å kunne få en oversikt over fagområdet.

Vi tar gjerne imot forslag om annen litteratur som bør inkluderes på listen.

Hva er samvalg?

1. Brukermedvirkning i helsetjenesten – realitet og retorikk - Samvalg:  https://www.michaeljournal.no/i/2020/08/Samvalg 

2. Begrepet samvalg ble lansert på et møte om brukermedvirkning i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i mai 2014: Nylenna M. Om samvalg og andre sam-ord. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2015;135( 2). https://tidsskriftet.no/2015/01/sprakspalten/om-samvalg-og-andre-sam-ord 

3. I 1997 ble en av de mest siterte artiklene innen teorigrunnlaget for samvalg publisert av Cathy Charles og kollegaer (1997). Essensielt her er en ”two way exchange“, altså en utveksling mellom lege og pasient. Videre beskriver forfatterne fire hovedelementer i en samvalgsprosess: Charles C, Gafni A, Whelan T. Shared decision-making in the medical encounter: what does it mean? (or it takes at least two to tango). Social science & medicine (1982). 1997;44(5):681-92

4. Makoul G, Clayman ML. An integrative model of shared decision making in medical encounters. Patient Education and Counseling. 2006;60(3):301-12.

5. Kasper J, Lager AR, Rumpsfeld M, Kienlin S, Smestad KH, Brathen T, et al. Status report from Norway: Implementation of patient involvement in Norwegian health care. Zeitschrift fur Evidenz, Fortbildung und Qualitat im Gesundheitswesen. 2017;123-124:75-80.

6. Coulter A. National Strategies for Implementing Shared Decision Making 2018 [updated 07/11].

7. Shay LA, Lafata JE. Where is the evidence? A systematic review of shared decision making and patient outcomes. Medical decision making : an international journal of the Society for Medical Decision Making. 2015;35(1):114-31.

Lovverk og etikk:

8. Pasient- og brukerrettighetsloven. Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV-1999-07-02-631999.

9. General Medical Council. Good Medical Practice London: General Medical Council; 2013: https://www.gmc-uk.org/-/media/documents/good-medical-practice---english-20200128_pdf-51527435.pdf?la=en&hash=DA1263358CCA88F298785FE2BD7610EB4EE9A53

Kompetanseheving

10. Kienlin S, Poitras M-E, Stacey D, Nytrøen K, Kasper J. Ready for SDM: evaluating a train-the-trainer program to facilitate implementation of SDM training in Norway. BMC Medical Informatics and Decision Making. 2021;21(1):140.

11. Kienlin S, Nytrøen K, Stacey D, Kasper J. Ready for shared decision making: Pretesting a training module for health professionals on sharing decisions with their patients. Journal of Evaluation in Clinical Practice. 2020;n/a(Special Issue Shared decision making)

12. Kienlin S, Nytroen K, Kasper J, Stacey D. Shared decision-making supported by decision coaches - evaluation of a training module.  OCHER; Oslo2020.

13. Kasper J, Liethmann K, Heesen C, Reissmann DR, Geiger F. Training doctors briefly and in situ to involve their patients in making medical decisions-Preliminary testing of a newly developed module. Health Expect. 2017;20(6):1254-63.

14. Geiger F, Liethmann K, Reitz D, Galalae R, Kasper J. Efficacy of the doktormitSDM training module in supporting shared decision making - Results from a multicenter double-blind randomized controlled trial. Patient education and counseling. 2017;100(12):2331-8.

15. Kienlin S, Smedsrød M, Eide H, Kasper J. Sykepleiere trenger kompetanse i samvalg. Sykepleien. 2020. https://sykepleien.no/fag/2020/10/sykepleiere-trenger-kompetanse-i-samvalg

16. Legare F, Adekpedjou R, Stacey D, Turcotte S, Kryworuchko J, Graham ID, et al. Interventions for increasing the use of shared decision making by healthcare professionals. The Cochrane database of systematic reviews. 2018;7:Cd006732.

Måling og kvalitetsforbedring

17. Lühnen J, Albrecht M, Mühlhauser I, Steckelberg A. Guideline for evidence-based patient information. Hamburg; 2017. https://www.leitlinie-gesundheitsinformation.de/?lang=en

18. Kasper J, Hoffmann F, Heesen C, Köpke S, Geiger F. MAPPIN'SDM – The Multifocal Approach to Sharing in Shared Decision Making (MAPPIN'SDM). PLoS ONE, 2012;7(4):e34849.

19. Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Joranger P, et al. Validation of the Norwegian version of MAPPIN'SDM, an observation-based instrument to measure shared decision-making in clinical encounters. Patient Educ Couns. 2017;100(3):534-41.

20. Kasper J, Lühnen J, Hinneburg J, Siebenhofer A, Posch N, Berger-Höger B, et al. MAPPinfo, mapping quality of health information: study protocol for a validation study of an assessment instrument. BMJ Open. 2020;10(11):e040572.https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/10/11/e040572.full.pdf

21. Bouniols N, Leclere B, Moret L. Evaluating the quality of shared decision making during the patient-carer encounter: a systematic review of tools. BMC Res Notes. 2016;9:382

Samvalgsverktøy og andre tiltak for å understøtte samvalg

22. Jull J, Köpke S, Boland L, Coulter A, Dunn S, Graham I, et al. Decision coaching for people making healthcare decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019;2019:CD013385(7):1 - 16.

23. Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2017(4).

24. Eiring Ø, Kienlin S, Nytroen K. Samvalgs‐og beslutningsstøtte system for langtidsbehandling ved bipolar lidelse. 2015.

25. Eiring O, Nytroen K, Kienlin S, Khodambashi S, Nylenna M. The development and feasibility of a personal health-optimization system for people with bipolar disorder. BMC Med Inform Decis Mak. 2017;17(1):102.

26. Decision aids that really promote shared decision making: the pace quickens
Agoritsas T, Heen AF, Brandt L, Alonso-Coello P, Kristiansen A, Akl EA, Neumann I, Tikkinen KA, Weijden Tv, Elwyn G, Montori VM, Guyatt GH, Vandvik PO.
BMJ. 2015 Feb 10;350:g7624

27. Heen AF, Vandvik PO, Brandt L, Montori VM, Lytvyn L, Guyatt G, Quinlan C, Agoritsas T. A framework for practical issues was developed to inform shared decision-making tools and clinical guidelines. J Clin Epidemiol. 2021 Jan;129:104-113. doi: 10.1016/j.jclinepi.2020.10.002. Epub 2020 Oct 10. PMID: 33049326.

28. Shepherd H. L. et al.: Three questions that patients can ask to improve the quality of information physicians give about treatment options: A cross-over trial. Patient Education and Counseling Volume 84, Issue 3, September 2011, Pages 379-385.

Metoder for atferdsendring

29. Michie S, Richardson M, Johnston M, Abraham C, Francis J, Hardeman W, et al. The behavior change technique taxonomy (v1) of 93 hierarchically clustered techniques: building an international consensus for the reporting of behavior change interventions. Ann Behav Med. 2013;46(1):81-95.